Det er egentlig dagen i går jeg skal fortelle om. I går var det mandag, jeg var som vanlig på lesesalen, leste, noterte, leste, noterte, skriftspråklig utvikling, ulike lesemetoder, metaspråklig bevissthet og så videre. Midt inne i dette pensumet kom en setning om Howard Gardner og hans flerintelligensteori (som jeg tilfeldigvis har skrevet prosjektoppgave om). Kort sagt; Howard Gardner, en amerikansk professor ved Harvard, forska på læring og lurte på hvorfor barn som så lett lærer seg å sykle, snakke, krabbe, gå, hoppe, osv. ofte kommer til kort i skolen. Dermed fant han ut at siden det finnes så mange mennesker på jorda, og vi alle er ganske forskjellige, må det være litt for enkelt å påstå at vi lærer på den samme måten. Og nei, det gjør vi altså ikke. Noen lærer best av å høre, noen lærer av å se tegninger og diagrammer, andre er logisk anlagt, og noen lærer ved å bruke kroppen sin (etc.).
Undervisningsmetodene i skolen favoriserer og har tradisjonelt favorisert de som er språklig og matematisk sterke, noe som gjør at de med andre sterke sider enn språk og/eller matematisk logikk ofte har slitt seg gjennom skolegangen.
Så han skrev en bok om dette. Boka heter Slik tenker og lærer barn - og slik bør lærere undervise. Denne boka lånte jeg på universitetsbiblioteket i går. Denne boka leser jeg nå på senga. Jeg begynner virkelig å føle meg som en lærer. Faglitteratur er det nye, dere.
0 comments:
Post a Comment